Fakta om kontaktlinser, synsfeil, veiledning og håndtering

Allmenn informasjon

En kontaktlinse er en tynn linse som plasseres over øyets hornhinne. Kontaktlinser forbedrer synet gjennom å bryte lyset til øyets netthinee. I Norge er det vanligst med myke kontaktlinser. Kontakt-linser lages av væskeholdige plastmaterialer. De nyeste typene kontaktlinser er formet i en blandning av silikon og plastmateriale som kalles silikonhydrogel. Silikon er det materiale som best slipper igjennom oksygen. Synsfeil som kan korrigeres ved hjelp av kontaktlinser inkluderer nærsynthet, langsynthet og astigmatisme, dog kan ikke alle typer synsfeil korrigeres med kontaktlinser. Tykkheten og formen av kontaktlinser varierer avhenging av styrke og type synsfeil.

Kontaktlinser har foruten komfortaspektet følgende åpenbare fordeler i stedet for bruk av briller:

• Passer en aktiv livsstil
• Gir ubegrenset synsfelt, noe som er en umulighet med briller; en fordel ved idrett og bilkjøring
• Kvinner behøver ikke å stå så nær speilet (for å se) ved sminking
• Du kan bruke alle typer solbriller
• Praktisk ved bruk av beskyttelsesbriller
• Bra alternativ til laserkirurgi
• Blir aldri dogget
• Du kan endre øyefarge

Kontaktlinser kan også være vakre - såkalte kosmetiske linser/fargelinser - er vanlige blant skuespillere, modeller og artister som bruker disse linsetypene bare for å få et penere utseende. Kontaktlinser kan også i visse tilfeller brukes for å korrigere synsfeil som ikke går å korrigere ved hjelp av vanlige briller.

Kontaktlinsens historie

Idéen å bruke en linse som korrigerer for synsfeil direkte på øyets overflate diskutertes allerede på 1500-tallet av Leonardo da Vinci. Det tok dog flere hundre år før den første kontaktlinsen ble virkelighet. 1887 rapporterte den sveitsiske legen Adolf Eugen Fick og den franske optikeren Edouard Kalt, hver for seg, at de bruke kontaktlinser for å korrigere dårlig syn. Disse linsene dekket hele øyet og var ukomfortable og vanskelige å tilpasse.

Den første plastlinsene kom 1936, utformet i pleksiglass. Den største ulempen med de første kontaktlinsene var at tårer ikke kunne sirkulere mellom linsen og øyet og linsebrukeren var tvunget å bytte linsen etter bare noen få timer.

1950 kom en kontaktlinse på markedet som kunne bæres en hel dag. Dette var en hornhinnelinse, som til forskjell fra de tidligere linsene, som bare dekker hornhinnen og flyter på linsebrukerens tårer.

De myke kontaktlinsene kom på markedet på 1970-tallet av Bausch & Lomb.

Kontaktlinser har blitt kontinuerlig forbedret mye de seneste 10-årene og i dag har kontaktlinser en kort tilvenningsperiode.

Kontaktlinsetyper

Myke og harde kontaktlinser

• Myke kontaktlinser

Kontaktlinser kan klassifiseres som harde eller myke. De vanligste kontaktlinsene i bruk i dag er myke. De myke kontaktlinsene produseres av et gelélikt materiale av plast, med høyt væskeinnehold. De nyeste typer myke linser er utformet i et nytt materiale som kalles silikonhydrogel (en blandning av silikon og plastmateriale) som tillater oksygentilførsel til hornhinnen. Disse linser oppfatter mange som mer komfortable å bruke og kan i de fleste tilfeller brukes som døgnet-rundt-linser.

• Harde linser

Stabile kontaktlinser, såkalte "harde" linser som transporterer gasser (Rigid Gas Permeable, RGP) har under den senere tiden blitt ytterligere utviklet og transporterer nå også oksygen - dermed oppfattes de som skånsomme mot øyet. Harde kontaktlinser gir tørre øyne et bedre tåreutbytte og brukes blant annet for å korrigere større brytningsfeil. Til tross for betegnelsen «harde» linser har disse linsene en viss fleksibilitet.

Månedslinser

Månedslinser skal tas ut på kvelden, rengjøres og settes inn igjen neste morgen og etter en måned byttes med et nytt par linser. Til forskjell fra dagslinser behøver du linsevæske for rengjøring og linseetui for forvaring.

Dagslinser

Dagslinser er utformet for å tas ut på kvelden innen man går og legger seg og erstattes med nye linser neste dag. Til forskjell fra månedslinser behøver dagslinser ingen pleie, det vil si linsevæske og linseetui. Dagslinser er et perfekt valg for deg som vil ha et enkelt og sikkert linsebruk. Mange som bruker dagslinser bytter mellom kontaktlinser og briller eller bruker bare kontaktlinser ved idrett etc.

Døgnet-rundt linser

Den nyeste typen kontaktlinser er de såkalte silikonlinsene (silikonhydrogellinser) som slipper igjennom mye oksygen («puster») slik at de kan brukes som døgnet-rundt-linser i opp til 30 dager i strekk. Observer at bruksperioden varierer mellom ulike linsetyper og er avhengig av linsebrukerens egne forutsettninger. Døgnet-rundt-linser slipper igjennom fem ganger mer oksygen til hornhinnen en vanlige konvensjonelle kontaktlinser, selv når du sover. Lensstore.no tilbyr blant annet de myke døgnet-rundt-linsesene PureVision fra Bausch & Lomb - og Night & Day fra Ciba Vision.

Progressive kontaktlinser

Med progressive kontaktlinser kan du se like bra på lange-, mellom- og korte avstander. Progressive linser har en spesiell slipning som gjør overgangen myk uten at du som linsebruker behøver å gjøre unaturlige bevegelser med hodet. Denne typen linser er et bra alternativ for deg som i dag bruker progressive briller og lesebriller. Progressive kontaktlinser finnes både som engangslinser og månedslinser.

Bifokale kontaktlinser

I og med at man blir eldre øker risikoen for at man kommer til å behøve bruke lesebriller. Nå finnes det bifokale linser som korrigerer såkalt alderssyn. Bifokale kontaktlinser fungerer nesten på samme måte som bifokale briller. Den bifokale linsen har oftest to ulike styrker - en for korte avstander og en for lange avstander. Alle kan ikke bruke bifokale kontaktlinser. Det avhenger av hvilken type brytningsfeil man har og om man har evnen til å tilpasse seg til to ulike styrker i samme kontaktlinse.

Toriske kontaktlinser

Toriske linser korrigerer astigmatisme, de finnes som dagslinser, månedslinser og døgnet-rundt-linser. I en torisk kontaktlinse varierer styrken på korreksjonen fra meridian til meridian. Hvis du har en astigmatisk synsfeil, er både nærsynt og langsynt og har fått høre at kontaktlinser ikke passer - da kan du kanskje bruke toriske linser. Toriske linser er utviklet i samme materiale som vanlige linser, men har to styrker, en for sfærisk korreksjon og en for sylindrisk. Toriske linser er utformet for å holdes i en fast posisjon uansett hvordan øyet beveger seg. Oftest veier kontaktlinsen mer lengst nede og er lett markert slik at linsebrukeren kan sette inn linsen i rett posisjon. De toriske linsene kan også være utviklet slik at om en linse havner skrått, havner den rett igjen ved å blunke med øyet.

Farge- og kosmetiske linser

Den første kosmetiske linsen kostet 5 000 USD og var spesialutviklet til en playboymodell som skulle ha "halloween øyne" ved en fotografering der hun satt omslingret av en orm - senere har bruksområdet for kosmetiske linser økt betydelig! Kosmetiske kontaktlinser brukes sjelden daglig, men mer ved spesielle tilfeller, for eksempel en maskerade. Kosmetiske kontaklinser brukes dog regelmessig av skuespillere i Hollywood, for eksempel Ray Park (i rollen som Darth Maul i Star Wars Episode I: The Phantom Menace). Det finnes også kosmetiske linser som brukes for å maskere defekter på øyet, for eksempel savn av eller skade på iris.

Fargelinser brukes, til forskjell fra kosmetiske linser, av mange linsebrukere daglig, i stedet for vanlige ufargede kontaktlinser. Fargelinser kan enten forsterke øyets naturlige farge eller helt bytte farge. Observer at både kosmetiske kontaktlinser og fargelinser krever samme pleie og tilpassning som vanlige kontaktlinser.

Linsevæsker, rengjøring og desinfisering

Ved daglig bruk dannes belegg av proteiner og støv/partikler fra tårefilmen på dine kontaktlinser: dette behøver fjernes. Etter hver bruksperiode er det nødvendig å rengjøre og desinfisere dine kontaklinser. Det er viktig at ditt linseetui regelessig rengjøres og byttes ut ofte for å unngå forurensninger. Alle linsevæskeflasker skal være vel tilsluttet når de ikke brukes og kastes etter den tid som står oppgitt på bruksanvisningen (etiketten). Det finnes et antall ulike produkter som kan brukes for regelmessig rengjøring og desinfisering, for å bibeholde skarphet og for å forebygge infeksjoner:

• "Multipurpose solution" rensevæsken er den mest populære rengjøringsvæsken for kontaktlinser. Den brukes for skylling, desinfisering, rengjøring og forvaring av kontaktlinsen. Dette er den enkleste måten å rengjøre kontaktlinsene ettersom man ikke behøver andre rensevæsker. Lensstore.no tilbyr en av de nyeste multipurpose rensevæskene på markedet, Optifree Express NoRub fra Alcon, som til forskjell fra vanlige linsevæsker tar bort proteinbelegg uten hjelp av ekstra proteinborttagningsmiddel.

• Saltløsning - En væske som brukes for å skylle linsen etter rengjøring og for å forberede innsetting av kontaktlinsen i øyet.

• Cleaner - Brukes for daglig rengjøring av kontaktlinsene. Vanligvis brukes noen dråper av væsken på hver kontaktlinse (brukes av deg som har ekstra mye belegg på linsene) og skrubb linsen i ca. 20 sekunder på hver side. Har du lange negler bør du være ekstra forsiktig. Følg alltid produsentens instruksjoner!

• Desinfiseringsvæske (hydrogenperoksid) - Brukes for desinfisering av kontaktlinsene og finnes i to- eller enstegs system. Et tostegsprodukt krever at kontaktlinsen blir nøytralisert innen den settes inn i øyet, ellers kan det bli store smerter. Bruk absolut ikke saltløsning for å skylle bort desinfeksjonsløsningen! Hvis kontaktlinsen får ligge i løsningen med tabletten i minst seks timer oppløses de aktive ingrediensene i desinfeksjonsløsningen og det som blir igjen blir en saltløsning som er ufarlig for øyet. Denne rensevæsken er bra for linsebrukere med ekstra følsomme øyne. Følg alltid produsentens instruksjoner!

• Proteinfjerningsmiddel (løsning) - Finnes som tablett- og i løsningsform. Brukes hvis rengjøringsvæsken i seg selv ikke er tilstrekkelig. Denne rensevæsken brukes for å ta bort proteiner fra linseoverflaten, enten daglig eller (vanligvis) en gang per uke. Proteinbelegg gjør kontaktlinser ukomfortabel og kan lede til ulike typer øyeproblemer. Følg alltid produsentens instruksjoner!

Linseetui

Det er like viktig å være nøye med å rengjøre linseetuiet som å rengjøre sine kontaktlinser, dette glemmes dessverre ofte bort. Linseetuiet bør erstattes av et nytt etter to måneders bruk. Et skittent og gammelt linseetui kan forårsake farlige øyekomplikasjoner, for eksempel sår på hornhinnen. Linsebrukere som drabbes av ubehag fra sine kontaktlinser bør også ta en titt på sitt linseetui. Når du har satt i linsene skal du alltid skylle bort væskeløsningen som finnes i etuiet og siden skylle det med koksaltløsning eller desinfeksjonsløsning. La etuiet lufttørke. Observer! Bruk aldri vann fra kranen. Kranvann og vanlig vann kan inneholde mengder med skadelige mikroorganismer for øyet.

Praktiske råd om pleie og bruk

• Undersøk dine øyne regelmessig (minst en gang per år) hos din optiker.
• Bruk aldri "gamle" kontaktlinser til å forvare dine kontaktlinser.
• Bruk alltid "fersk" linsevæske.
• Vask alltid hendene før du tar i kontaktlinsene. For å unngå små fibrer på linseoverflaten, rist og lufttørk hendene i stedet for å tørke dem med en håndduk før du tar på kontaklinsene.
• Følg nøye din optikers råd og instruksjoner.
• Hold ditt linseetui rent og bytt ut det regelmessig (se mer under "Linseetuier").
• Ta ut dine kontaklinser hvis du opplever ubehag, og rådgjør med din optiker hvis problemene består.
• Bruk ikke sminke på den indre delen av øyelokkene eller drypp heller ikke noe i øynene uten først å rødgjøre med din optiker.
• Se til at hårspray eller andre kosmetiske sprayer ikke kommer i kontakt med dine kontaklinser.
• Spe aldri ut eller fyll opp for mye linsevæske i linseetuiet.
• Bruk ikke dine linser under lengre perioder enn hva som anbefales av din optiker og ta alltid ut kontaktlinsene før du legger deg - hvis du da ikke bruker døgnet-rundt-linser.
• Bruk ikke dine kontaktlinser i miljøer med farlig kjemisk røyk.

Synsundersøkninger og øyekontroller

Synet og forutsettnignen for bruk av kontaktlinser kan forandres. For å unngå komplikasjoner som kan skyldes dårlig passform eller utilstrekkelig med oksygentilførsel til øyet er det viktig å regelmessig besøke en legitimert optiker/lege. Norges Optikerforbund anbefaler at du som linsebruker bør gjøre årlige synsundersøkelser.

I følge pasientrettighetsloven kan du når som helst få ut din resept fra din optiker. Vær nøye med å få med all informasjon fra din resept eller din gamle linsekarton når du skal kjøpe dine kontaktlinser fra Lensstore.no. Vi lagrer din informasjon slik at når du senere bestiller dine linser via Lensstore.no utgår du fra dette reseptet.

For bestilling av kontaktlinser fra Lensstore.no kreves det at du har en gyldig ordinasjon fra legitimert optiker eller lege for den typen kontaktlinser du bestiller. Øynene er følsomme og bruk av kontaktlinser uten optikers ordinasjon kan forårsake skader på øynene. Det er viktig at du bruker rett type kontaktlinse, da øynene stadig forandres. Vi anbefaler derfor at du som linsebruker følger Norges Optikerforbunds anbefalinger om årlige synskontroller for øynene hos en legitmert optiker/lege slik at du alltid er sikker på å bruke rett type kontaktlinser.

Vanlige synsfeil

Brytningsfeil

• Nærsynthet og langsynthet

Enkle, såkalte sfæriske synsfeil kan korrigeres med sfærisk slipte linser. Disse linser har samme styrke i ulike rettninger fra sitt optiske sentrum. Til de enkle synsfeilene hører både nærsynthet (myopi) og langsynthet (hypermetropi).

Ved langsynthet ligger øyets netthinne for nær linsen, og øyet er da litt sammentrykt sammenlignet med hva det burde vært, mens ved nærsynthet er øyet utdradd i horisontalrettningen og netthinnen kommer da for langt bort fra linsen. Korreksjonsglass for briller er konkave (-) for å korrigere for nærsynthet og konvekse (+) for å korrigere langsynthet.

Astigmatisme

Det er ikke uvanlig at en sfærisk korreksjon i alle fall gir uskarpe bilder på noen måte; oftest opplever linsebrukeren det som om en rund punkt blir oval eller tåkete bare i en retning. Slike feil kalles astigmatiske synsfeil og korrigeres med toriske (sylindriske) korreksjonsbriller. Ved astigmatisme bryter lysstråler i horisontal- og vertikalretningen seg til ulike punkter i øyet og bildet på netthinnen blir uskarpe.

Det er vanlig at astigmatisme kommer samtidig med noen av de andre synsfeilene nærsynthet eller langsynthet, og brillenes korreksjonsglass må da slipes med ulike styrker i ulike retninger. Ved asttimatisk synsfeil kan toriske linser brukes. Disse har to styrker, en for sfærisk korreksjon og en for sylindrisk.

Hvis ingen brytningsfeil foreligger, benevnes det som emmetropi.

Nedsatt nærinstillingsevne

Når vi mennesker blir omkring 50 år gamle, har øyelinsen begynt å forandes, stivner og øyelinsen får vanskeligere å akkomodere (stille inn seg/tilpasse seg) raskt, eller i det hele tatt. Dette gjør at eldre personer ofte har vanskeligheter med å se skarpt på nært hold (fokusere på nære objekter), selv om synet har vært fullgodt i yngre år. Denne aldersrelaterte synsnedsettelsen (alderslangsynthet, presbyopi) skal ikke forveksles med vanlig langsynthet.

For å korrigere aldersrelatert synsnedsettelse, brukes glass med forskjellige styrker i ulike deler, slik at brillebrukeren kan høye og senke hodet for å få ulik styrke på den delen av brillene som brukes. Slike brilleglass kalles progressive glass og overgangen mellom ulike styrker er i dag myk. Tidligere, før teknikken med progressivt slipte brilleglass var tilstrekkelig god var det vanlig med bifokale glass eller trifokale glass, det vil si linser med avgrensede områder med en annen sliping, noe som kunne kjennes ukomfortabelt og forstyrrende for brillebrukeren.

Et annet alternativ for eldre er å bruke ulike briller for lesing og for å se på lange avstander, noe som mange foretrekker. I dag finnes det bifokale kontaktlinser og progressive kontaktlinser for å korrigere aldersrelaterte synsnedsettelser.

En forstyrrelse i øyets evne til å akkomodere kan også forekomme for unge mennesker og gjør at personen ser dårligere på nære avstander enn hva som anses være normalt. Dette kan ha fysiologiske årsaker eller skyldes bruk av legemidler.

Synsfeil som ikke skyldes brytningsfeil

Utover synsfeil på grunn av brytningsfeil kan det finnes flere andre årsaker til nedsatt syn, for eksempel stær og andre øyesykdommer, noe som kan være opphavet til dårlig syn, selv med korreksjonsbriller; så som synfeltsbortfall, dårlig mørkesyne med mer.